SHA-plan eksempel — hva må være med, og hvordan struktureres den

En god SHA-plan har gjenkjennelig struktur: prosjektbeskrivelse, organisering og ansvar, risikoanalyse, spesifikke tiltak, kobling mot framdrift, og rutiner for SJA, avvik og rapportering.

Strukturen under er en mal vi ser fungerer for små og mellomstore kommunale prosjekt innen veg, vann, avløp og grøntanlegg.

Prosjektnavn, byggherre, lokasjon, omfang, planlagt oppstart og ferdigstillelse, antatte antall arbeidstakere og dagsverk. Her avgjøres også om forhåndsmelding til Arbeidstilsynet er påkrevd.

Skriftlig utpeking av byggherrens representant, KP (koordinator prosjektering) og KU (koordinator utførelse). Organisasjonskart med kontaktinformasjon. Rapporteringslinjer og varslingsrutiner.

Identifiserte farer per arbeidsoperasjon, vurdert i risikomatrise (sannsynlighet × konsekvens). For VVA-prosjekt gjentar disse seg ofte: grøftearbeid og rasfare, arbeid nær trafikk, arbeid med tunge løft, kjemisk eksponering ved avløpsarbeid, og kabel- og rørtreff.

Per identifisert risiko: konkrete tiltak, ansvarlig, frist, og hvordan tiltaket verifiseres. Generelle tiltak (verneutstyr, opplæring) kommer i tillegg, ikke i stedet for.

Hver risikofylte aktivitet i framdriftsplanen skal ha en tilhørende SHA-vurdering. Når framdriften endres, må SHA-planen oppdateres. Dette er kravet de fleste planer faller på — koblingen mellom risiko og aktivitet glipper i Excel.

Definer hvilke arbeidsoperasjoner som krever SJA før utførelse. Beskriv hvordan avvik registreres og lukkes. Avtal rapporteringsfrekvens (typisk månedlig) og hva som rapporteres.